Sykkelby

Vegvisningsskilt for sykkelruter

Dette rundskriv gir nærmere retningslinjer for etablering og skilting av sykkelruter, herunder ruter i et nasjonalt sykkelrutenett. Rundskrivet erstatter NA-rundskriv nr 99/09 av 9. juli 1999 om vegvisningsskilt for sykkelruter- normalbestemmelser m.m og NA-rundskriv 4/00 av 18. februar 2000 om skilting av sykkelruter - krav til ruter m.m.

18.05.2005 16:21

Generelt

Skilting av sykkelruter er et nytt tilbud til de mange som trenger noe utover kart og turbeskrivelse for å komme seg ut på sykkeltur.

Sykkelrutene bør planlegges i nett, der basis er nasjonale ruter som suppleres med regionale og lokale ruter og knyttes sammen med andre ruter for fritidssykling.

Før oppsetting av de offentlige vegvisningsskilt 751-757 for en sykkelrute skal det gjøres en vurdering av den aktuelle rute både når det gjelder framkommelighet og trafikksikkerhet for de syklende.

Vegvisningsskilt for sykkelruter - skiltene 751 - 757

Nye vegvisningsskilt for sykkelruter ble innført ved endring i skiltforskriften 18. januar 1998. Dette omfatter skiltene 751 "Vegviser for sykkelrute", 753 "Tabellvegviser for sykkelrute", 755 "Sykkelruteskilt" og 757 "Avstandsskilt for sykkelrute". Normalbestemmelser for skiltene ble fastsatt av Vegdirektoratet 9. juli 1999. Disse bestemmelsene er fortsatt gjeldende. Se vedlegg

Skiltene 751-757 er offentlige trafikkskilt og kan bare anvendes etter godkjenning av vedkommende skiltmyndighet i samsvar med skiltforskriften §29 nr. 1. Normalbestemmelsene fastsetter nærmere regler for skiltenes anvendelse, plassering og utforming, og er bindende for skiltmyndighetene. Avvik fra bestemmelsene må godkjennes av Vegdirektoratet.

En sammenhengende sykkelrute vil kunne gå over både riksveg, fylkesveg, kommunal veg og privat veg. Skiltene skal i første rekke dekke behovet for vegvisning på offentlig veg. Skilting på andre veger (stier i turområder og lignende) kan være utført på annen måte mer tilpasset de aktuelle behov og omgivelser. Likevel bør det tas hensyn til at forskjellige systemer kan være forvirrende for trafikantene. De berørte skiltmyndigheter må samarbeide om skiltingen, og det er viktig at man tidlig i planleggingsfasen klarlegger og blir enig om kostnadsfordelingen.

Skiltene skal bare settes opp etter en samlet plan for lengre sammenhengende ruter eller rutenett. Dette er viktig for å sikre kontinuiteten i vegvisningen og tilfredstillende trafikksikkerhet og framkommelighet på alle deler av de skiltede rutene.

Krav til trafikksikkerhet/framkommelighet

Oppsetting av de offentlige vegvisningsskilt for sykkelrute er samtidig en garanti for at den aktuelle rute er både trafikksikker og framkommelig for de syklende. Sikkerheten for de syklende må vurderes nøye og være tilfredsstillende på alle deler av ruten før den skiltes.

Laveste akseptable geometristandard er at ruten er framkommelig for sykkel med tilhenger. Grusdekke kan aksepteres, men må være av god standard.

For vegstrekninger som skal skiltes som sykkelrute med skiltene 751-757 forutsettes det at trafikksikkerheten for de syklende er tilfredstillende. Spesielt viktig er det å påse at det er trafikksikkerhetsmessige tilfredstillende standard der ruten krysser trafikkert veg.

Nedenfor er det gjengitt forhold som skal legges til grunn ved den

trafikksikkerhetsmessige vurderingen:

Innenfor tettbygd strøk

· Ved fartsgrense 50 km/t eller lavere stilles det ikke særskilte krav til typer av separate løsninger

· Ved fartsgrense 50 km/t eller lavere bør sykling i blandet trafikk kunne godtas, etter at det er gjennomført en trafikksikkerhetsmessig vurdering av forholdene på stedet.

Utenfor tettbygd strøk

Det skal alltid foretas en trafikksikkerhetsmessig vurdering av forholdene.

På strekninger med den generelle fartsgrense 80 km/t kan det aktuelle fartsnivå legges til grunn for vurderingene. På strekninger med nedsatt fartsgrense til 60 eller 70 km/t legges dette til grunn for vurderingen.

På strekninger med egen gang- og sykkelveg anses kravene å være oppfylt uavhengig av trafikkmengde.

· På strekninger med 80 km/t stilles det krav om sommerdøgntrafikk (SDT) lavere enn 2000 kjt og om frisikt lik 1,5 x stoppsikt. Ved høyere SDT kreves en skulderbredde på 1,5 m.

· På strekninger med 70 km/t stilles det krav om SDT lavere enn 4000 kjt og om frisikt minst lik 1,5 x stoppsikt. Ved høyere SDT kreves også en skulderbredde på 1,5 m.

· På strekninger med 60 km/t og SDT lavere enn 6000 kjt stilles det krav om frisikt minst lik 1,5 x stoppsikt. Ved høyere SDT kreves også en skulderbredde på 1,0 m.

· På strekninger med 90 km/t er det ikke akseptabelt å ha en skiltet sykkelrute.

Tabellen nedenfor gir en samlet fremstilling av krav og vurderinger som skal legges til grunn for de trafikksikkerhetsmessige avveininger:

Fartsgrense	SDT/Type anlegg	Frisikt > 1,5 x stoppsikt	skulderbredde	Status
50 km/t eller <	separat anlegg		ikke krav
50 km/t eller <	blandet trafikk		ikke krav	TS-vurdering
60 km/t	< 6000 kjt	x	ikke krav	TS-vurdering
60 km/t	>6000 kjt	x	1,0 m	TS-vurdering
70 km/t	< 4000 kjt	x	ikke krav	TS-vurdering
70 km/t	> 4000 kjt	x	1,5 m	TS-vurdering
80 km/t	< 2000 kjt	x	ikke krav	TS-vurdering
80 km/t	> 2000 kjt	x	1,5 m	TS-vurdering
90 km/t	IKKE	AKTUELL	SOM	SYKKELRUTE

Sykkelrutene kan gå på veger med oppmerkede sykkelfelt, gang- og sykkelveger, veger med blandet trafikk, brede skuldre, turveger, skogsbilveger etc. Fortau, gågater, stier o.l. skal bare helt unntaksvis benyttes som del av sykkelrute.

For ruter som primært etableres for sykkelturister, skal det finnes tilgjengelig informasjons- og kartmateriale som beskriver ruten. Dette kan redusere behovet for sykkelvegvisningsskilt. Dekkestandard bør vises på kartene. Spesielt bør strekninger uten fast dekke fremgå. Informasjonen bør også inneholde opplysninger om overnattingssteder og andre tilbud langs ruten eller langs avstikkere fra hovedruten. En hovedrute bør ikke ta mange omveger for å få med “mest mulig" av tilbud og attraksjoner

Nasjonale sykkelruter

Ved å etablere et nasjonalt sykkelnett vil Norge bli en del av det internasjonale rutenettet som avtegner seg i Europa. Et nasjonalt sykkelnett vil ha som oppgave å binde sammen landsdeler og vise fram attraktive områder både når det gjelder natur, kultur og attraksjoner. Nettet skal samtidig binde sammen våre største byer og gjøre det mulig å sykle fra sted til sted uten å måtte ut på de store trafikerte vegene. Et forslag til nasjonalt sykkelnett er vist i "Hvordan etablere nasjonale ruter i Norge", utgitt av Syklistenes landsforening mai 1996. Nettet er et grovt anslag på korridornivå over hvor et slikt nett bør gå. Det forutsettes at fylkene arbeider videre med å plassere rutene fysisk i vegnettet, og at det gjøres forbedringer i takt med tilrettelegging på et endret/nytt aktuelt vegnett

Nasjonale sykkelruter skal skiltes med vegvisningsskilt for sykling, skiltserie 751-757. Rutenummerne 1-10 reserveres for et nasjonalt eller overordnet sykkelrutenett, og skal bare tas i bruk i samarbeid med Vegdirektoratet.

På sykkelturen skal syklisten få den nødvendige informasjon i henhold til nedenstående skiltsystem:

· På strekninger som ikke fyller kravene til trafikksikkerhetsmessig standard skal det ikke skiltes med skilt 751-757. Her brukes vegvisningsskilt og opplysningsskilt. Se vedlagte skiltløsning

· På strekninger som fyller kravene til trafikksikkerhetsmessig standard kan det skiltes det med skiltserie 751-757. Rutenummeret skal være stiplet og identisk med vegnummeret på den overordnede vegen som sykkelruten følger. Se vedlagte skiltløsning .

· Først når hele ruten har tilfredsstillende trafikksikkerhetsmessig standard, kan rutenummeret endres til nummerserien 1-10, i samarbeid med Vegdirektoratet. Rutenummer for nasjonale sykkelruter (nummerserie 1-10) skal ha grønn bunnfarge, hvit bord hvitt rutenummer. Utformingen for øvrig skal være som for andre rutenumer på skiltene 751-757.

Nummerering og navnsetting av andre ruter

Rutenummer eller rutenavn for andre ruter enn de nasjonale rutenummer (1-10) fastsettes av de lokale skiltmyndigheter. Det må påses at ruter som krysser administrative grenser mellom kommuner og fylker, får ruteidentifikasjon som er sammenhengende og oversiktlig for trafikantene, og at ruter som ligger nær hverandre, ikke får samme rutenummer eller rutenavn.

Rutesymboler kan anvendes for ruteidentifikasjon i stedet for nummer eller navn, men skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av Vegdirektoratet.

Vegdirektoratet legger stor vekt på at syklistene skal kunne tilbys en tilfredsstillende trafikksikkerhetsmessig standard på strekninger som skiltes som sykkelruter.

Ved etablering eller utvidelse av en rute vil den i noen tilfeller inneholde strekninger som ikke tilfredsstiller de trafikksikkerhetsmessige krav til en sykkelrute. Slike strekninger skal ikke skiltes med skiltserien 751-757. Her brukes vegvisningsskilt og opplysningsskilt. Se vedlagte skiltløsning.

Vegdirektoratet forutsetter at syklistene skal kunne gjøre seg kjent med de trafikksikkerhetsmessige forholdene under planlegging av turen. Kart i egnet målestokk der strekninger med trafikksikkerhetsmessige problemer vises, anses som en akseptabel måte å informere på.

Eksisterende sykkelruteskilting, overgangsbestemmelser

De etablerte prøvestrekninger, og ruter skiltet senere med samme skiltutforming som på

prøvestrekningene, kan inntil videre beholde eksisterende skilting. Mindre utskiftninger og suppleringer kan gjøres med eksisterende skiltutforming dersom dette er ønskelig for å ivareta en helhetlig skilting.

For etablering av nye sykkelruter skal normert skiltutforming anvendes. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra dette, f. eks. for å ivareta en ensartet skiltutforming ved utvidelse eller supplering av en eksisterende skiltet rute eller et eksisterende rutenett.

Trafikkavdelingen

Med hilsen

Bjørn Skoglund

trafikkdirektør

Bjørn Kåre Steinset