Utvikling av sykkelvegnett i norske byer og tettsteder har i stor grad hatt preg av samarbeid og dugnad, der særlig Statens vegvesen og kommunene har bidratt. De nye retningslinjene er ikke ment å hindre utvikling av fornuftige lokale avtaler. Retningslinjene er ment som en støtte for å vurdere Statens vegvesens ressursinnsats knyttet til hovednett for sykkel.
Retningslinjene gjelder byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere, men de kan også brukes andre steder hvis det anses hensiktsmessig. I Norge har vi ca 90 steder med mer enn 5000 innbyggere, og disse omfatter i alt ca 2,5 mill innbyggere.
Sykkelvegnettet i byen/tettstedet bør deles inn i et hovednett og et lokalnett. Hovednett for sykkel bør være grovmasket. Det bør forbinde boligkonsentrasjoner, arbeidsplasskonsentrasjoner, kollektivknutepunkter, utfartsområder og andre viktige målområder. Et hovednett kan inneholde sykkelveger, sykkelfelt, veger med lite trafikk og lav fart, turveger med mer.
Ansvaret for hovednett for sykkel er delt mellom vegholderne. Statens ansvar for hovednettet tar utgangspunkt i riksvegsansvaret som gir Statens vegvesen fullt ansvar for sykkeltrafikk langs riksvegen og på tvers av riksvegen (kryssinger). Sykkelvegen kan legges langs annen trasé enn langs riksvegen hvis det gir best løsning.
Staten har ansvar for etablering og vedlikehold av et tilbud til syklende på riksvegstrekninger som er forbudt for syklende (særlig motorveger og de fleste tunneler) dersom dette ikke naturlig kan legges til/langs en fylkesveg eller kommunal veg. Statens del av hovednettet for sykkel bør ha omtrent samme omfang som riksvegnettet i byen/tettstedet.
