Tusenvis av sykler preger sentrumsgatene i Münster hele dagen. (Foto: Kjell Wold, Vegen og Vi)

Vel 2 000, ble vi fortalt. Ikke nok med det. Et stort glassbygg kalt «Radstation»,sykkelstasjon, møter oss rett i mot. Under gateplan ligger et parkeringshus med plass til 4000 sykler i to etasjer. Her kan sykler også leies, vaskes og repareres.

Merking og skilting
I en av byens hovedgater like ved dominerer syklistene trafikkbildet. Ikke på adskilte sykkelgater, men på godt oppmerkede og skiltede sykkelveger i trafikkerte bilgater. Busser og sykler farer forbi i de største feltene midt i storgata, mens bilene må vike ut til siden. Der gatene blir trangere ledes sykkelfeltet opp på fortauet for så å havne i gateplan igjen foran kryss og store avkjøringer.

Alle større lysregulerte vegkryss har egne felt og egne lyssignal kun for sykler. En bred, hvit tverrstripe i vegen forteller hvor bilen skal stoppe. Det er gjerne 10- 20 meter før krysset. Her kan syklene kjøre fram til krysset og vente på grønt foran bilene. I noen kryss får syklistene grønt fra egne lyssignal, mens det ordinære trafikklyset viser rødt for bilene. I en by med over 250.000 innbyggere kan det kanskje virke litt hasardiøst og kaste seg ut på egen hånd som syklist i et fremmed land der bilen fortsatt har meget høy status. Men det gikk ikke mange minutter før vi følte oss svært trygge og rolige.

Opplæring og kultur
Like imponerende som tilretteleggingen i Tysklands sykkelhovedstad var overraskelsen over bilistenes kultur og oppførsel i hektiske bygater fulle av sykler. Det var underlig å oppleve så hensynsfulle og vennlige bilister overfor syklistene. Farten var dempet, kjøringen defensiv. Det fungerte utmerket både for to- og firehjulinger. Det var ingen køproblemer eller synlig stress i det brokete trafikkbildet med fotgjengere, syklister, busser og biler om hverandre.

- Men sykkelsuksessen i Münster har tatt tiår å bygge opp, forteller trafikkplanlegger Stephan Böhme. Det startet alt i 1948, men skjøt for alvor fart på 1970-tallet, da biltrafikken var blitt kvelende for innbyggerne. Tverrpolitisk enighet gjorde at viktige grep ble tatt med egne bussgater og et stort, sammenhengende sykkelvegnett i eksisterende bygater. Samtidig ble det lagt restriksjoner på biltrafikken i bykjernen. Envegskjørte gater, mange p-forbud soner og en rekke store p-hus i ringområdet rundt den indre bykjernen. God oppmerking og massiv skilting gjorde susen samtidig som sykkeltrafikk ble unntatt de fleste påbud og forbud. Over alt møtte vi skilt som fortalte «Gjelder ikke sykkel». Det gir signaleffekt.

FAKTA Münster

• 260.000 innbyggere
• 25. største by i Tyskland
• Ligger nordvest i delstaten Nordrhein Westfalen
• 14 biler og maskiner til rengjøring og vedlikehold av sykkelvegnettet.
• Mest trafikkerte gater har sykkeltrafikk på 1000 sykler pr. time.
• 375.000 sykkelturer i Münster hver dag.
• I 1982: sykkeltrafikk 29 prosent av all transport, biltrafikk 39,2 prosent.
• I dag: 35,2 prosent sykkeltransport, 37 prosent bil.
• 270 km merkede og separate sykkelveger.
• 300 km landeveg i forsteder tilrettelagt for sykkel.
• To landsomfattende spørreundersøkelser i 2003/2005 kåret Münster til Tysklands beste sykkelby.