Satsning på sykkel har ført til kø enkelte steder i Stockholm. Bildet er fra Slussen. (Foto: Thure Wikberg/Scanpix) Slike anlegg gjør det fristende å sykle (Foto: Olav Kasin) I Stockholm finner du også sykkelveger for trafikk i begge retningene. (Foto: Olav Kasin)

De siste ti årene har man satset bevisst på tilrettelegging for syklister i Stockholms gatenett. Denne satsningen ble spesielt trappet opp i 1998, da Gatu- og fastighetsnämnd i Stockholm kommune vedtok en egen sykkelplan for sentrum av byen. Det overgripende målet med planen var å få flere til å sykle. Hovedgrepene var å bygge ut et sammenhengende sykkelvegnett, samt forbedre trafikksikkerheten for syklister.

Tidligere fantes det kun løsninger for syklister langs kaiene og broene i sentrum. Sykkelvegnettet var derfor usammenhengende og skiltingen var vanskelig å følge. Syklisters framkommelighet ble videre begrenset av feilparkerte biler og containere langs sykkelvegene. Alternative ruter for syklister ble i liten grad prioritert i forbindelse med vegarbeid, og ofte ble sykkelvegene anvendt som dumpingplass for snø om vinteren. I tillegg var det dårlig rengjøring om våren. Det var også vanskelig å finne sykkelparkering, spesielt ved kollektivknutepunkter, kjøpesentra o.l.

Sammenheng fremfor enhet i sykkelvegnettet
I forkant av investeringene i vegnettet, har det vært mye diskusjoner om valg av løsninger. Diskusjonen har dreid seg om valg av anleggstyper (separate anlegg, egne felt, blandet trafikk) samt hvor sykkelvegnettet skulle gå – hvor og hvordan vil man sykle i byen? Viktige problemer man søkte løsning på i den forbindelse, var i hvilken grad etablering av sykkelvegnettet ville påvirke fremkommeligheten for annen trafikk, samt hva som er de beste løsningen i forhold trafikksikkerhet.

Som i mange andre byer der en må ta utgangspunkt i eksisterende vegnett, var kommunen nødt til å inngå kompromisser for å skape sammenheng i sykkelvegnettet. Stockholm har derfor satset på en kombinasjon av envegsrettede sykkelveger, sykkelfelt, blandet trafikk samt separate (tovegs) sykkelveger. En slik blanding av ulike anlegg er ikke uten problemer da det går utover enheten i tilbudet – en må skifte mellom mange typer anlegg langs den samme ruta. Det ble altså valgt for å skape best mulig sammenheng i tilbudet, samt bidra til at syklistene kan velge korteste vei og dermed skape rask fremkommelighet for sykkeltrafikken.

Krister Isaksson, sykkelansvarlig ved Gatu och fastighetskontoret i Stockholm, er spesielt fornøyd med utbyggingen langs de store gatene i sentrum. – Det som er bra, er at vi har vært konsekvente og satset på sykkelløsninger langs med de store gatene i Stockholm, og ikke henvist syklistene til små lokale bakgater. De fleste syklister vil komme raskt frem og sykle den korteste veien. Da er det hovedgatene som skal ha løsninger for syklister.

Sykkelfelt kontra andre løsninger
Ikke alle er like fornøyd med valget av sykkelfelt som løsning i sykkelvegnettet. – Det er nesten bare vi trafikkplanleggere og et mindre antall «snabbcyklister» som synes denne løsningen er bra, hevder Isaksson. – Mange syklister kjenner seg uttrygge på disse sykkelfeltene, enkelte mener også at de er direkte farlige. Vi ser allikevel ikke dette i ulykkesstatistikken der det ikke er forskjell på om det er sykkelveg eller sykkelfelt. – Jeg tror mye handler om at det gikk for fort når vi gjennomførte den første løsningen med sykkelfelt. Vi rakk ikke å informere om løsningen på en bra nok måte. Til saken hører det også at det var et politisk utspill som fikk stor oppmerksomhet i media: disse sykkelfeltene var livsfarlige og nå ville syklistene dø som fluer i Stockholms gater. Nå ble det ikke riktig slik – antallet ulykker går ned samtidig som antall syklister øker kraftig. Tenk, så feil kan man ta, avslutter Isaksson.

20 000 syklister passerer Slussen i døgnet
Resultatet av satsningen så langt er 100 prosent økning i sykkeltrafikken de siste ti årene, en økning som synes å fortsette. På en hverdag i sommerhalvåret sykler nå et sted mellom 80 000 og 100 000 i sentrum av Stockholm.

Isaksson er overbevist om at økningen i sykkeltrafikken skyldes den bevisste satsningen på infrastrukturen for syklende. – Jeg tror at om man tilbyr gode løsninger og opplyser om disse, anvender folk dem. Sammenlign med vår kollektivtrafikk (tunnelbane/buss), den er godt utbygd, har høy frekvens, går nesten døgnet rundt og har da en høy andel av alle som pendler til arbeid. Det finnes få andre forklaringer på økningen i sykkeltrafikken. Vi har ingen oljekrise, kollektivtrafikken har ikke havarert og det er ikke mer/lengre bilkøer enn tidligere.

Isaksson holder riktignok muligheten åpen for at debatten om at vi rører oss for lite og blir feitere kan ha påvirket økningen i sykkeltrafikken. Men den debatten har først fått fart de siste årene, og kan ikke forklare økningen i hele perioden.

Sykkelvegene har for liten kapasitet
Sykkeltrafikken i Stockholm er nå blitt så stor at det har kommet til en grense i forhold til hvor mye sykkelvegnettet klarer å ta unna. Enkelte steder oppstår det rett og slett kø fordi sykkelvegene ikke er dimensjonert for å håndtere den store trafikkøkningen. Ett av de mest trafikkerte stedene er Slussen, der sykkeltellinger viser at det passerer mellom 20 000 og 25 000 syklister i et hverdagsdøgn i sommerhalvåret. Det er fortsatt mange planlagte sykkelveger som ennå ikke bygd i Stockholm, og Sykkelplanen fra 1998 er nå under revisjon for å møte behov som oppstår med den økte sykkeltrafikken. Det er også utviklet plan for investering i sykkelvegnettet i utkanten av Stockholm sentrum.

Mer informasjon
Nettsider:
Stockholms stad: «Cykla i Stockholm»:
www.stockholm.se  
Cyklefrämjandet: www.cyklefrämjandet.se  
Nationalföreningen för trafiksäkerhetens
Främjand (Stockholms län): www.ntf.se/Stockholm/  

Kontakter
Gatu- och fastighetskontoret i Stockholm v/
Krister Isaksson,
Epost: krister.isaksson@gfk.stockholm.se

Disse tiltakene er gjennomført