![]() Prioritert. Gjennom gamlebyen har man også prioritert syklende i bilfrie gater. Nedfelte sykkelsymboler i brosteinsdekket viser også her tofeltsgate for syklister i midten, mens fotgjengerne går på yttersiden mot butikkvinduene og inngangsdørene til sentrumsbygningene.![]() Park & Bus. Mange kombinerer sykling og buss, og sykkeparkeringsplassene ved busslinjen er populære.![]() Egne kryss. Signalregulerte sykkelfeltkryss finnes også i sykkelbyen Lund. Generelt er sykkeltrafikken prioritert i lyskryss, med egne oppmerkede sykkelbokser foran bilenes kjørefelt, slik at syklene kommer foran biltrafikken når det blir grønt ly for kryssing.![]() Sykkelramper. Egne sykkelramper i trappehus øker fremkommeligheten for syklistene. Her er det Reidun Instanes (fremst) og Marianne Sæveraas fra Statens vegvesen som lar seg imponere av den offentlige kreativiteten hos broderfolket. |
Vi snakker om universitetsbyen Lund i Skåne, som ligger på topp i Sverige når det gjelder andelen reiser med sykkel over disse distansene. Landsgjennomsnittet for sykkelreiser på under to kilometer i Sverige er 20 prosent, og for under fem kilometer 10 prosent, godt under Lund sine imponerende resultater. Norske byer ligger også langt etter.
Husbesøk
Lund kommune har satset tungt og bevisst på økt sykkeltrafikk gjennom mange år. Fysisk planlegging og gateutforming er lagt til rette for sykkelbrukere. Kampanjer for redusert bilbruk og økt bruk av buss og sykkel har pågått over flere år. Man benytter direkte informasjon og påvirkning av byens innbyggere, blant annet gjennom en gigantisk besøksrunde til byens befolkning, der man rett og slett banker på døren hjemme hos innbyggerne i Lund, og spør hvordan man har det med den daglige transporten til og fra jobb, til butikken, til kino og til bestevennen noen km unna. Gode råd om sykkelbruk følger gjerne, og resultatene har ikke uteblitt.
Miljø og helse går hånd i hand. Helsetramping er blitt et slagord overfor voksne folk som nærmer seg reparasjonsalderen. Det er også egne kampanjer for å få småbarnsforeldre til å la ungene gå eller sykle til skolen. Også her har Lund nådd lengre enn i tilsvarende forsøk hos naboen vest for Svinesund.
Sykkelstativer overalt
Trafikken vokser også i Lund, som med sine 100 000 innbyggere har en høy studentandel, nemlig 35 000 leselystne ungdommer fra hele kloden. Universitetet og den tekniske høyskolen har til sammen 7000 ansatte. I dette akademiske miljøet har budskapet om miljøvennlig transport nådd fram til målgruppen, selv om det finnes flere gode og velbrukte parkeringshus også i universitetsområdet. Men i Lund møter du sjelden arbeidsplasser som ikke er utstyrt med fulle sykkelstativer på fortauet foran inngangspartiet.
Sykkel kombinert med buss er meget vanlig. Lund kommune har derfor bygget mange parkeringsanlegg for sykler, med tak, like ved busstoppene. Og mangler slike stativer ser du andre steder at syklistene finner plass til tohjulingene mellom trærne på grønne flekker ved strategiske busstopp. Ved studentblokkene er det selvsagt bygget romslige sykkelgarasjer. Sykkelramper i trappehus er også til god hjelp for å få med seg doningen gjennom byen. Iallfall når du skal krysse jernbanesporene, som deler byen i to.
Sykkel øker mer enn bil
Trafikkvekst har de i Skåne også. Men bussbruk og sykling vokser langt mer enn bilbruken på det kommunale vegnettet gjennom byen. Sykkeltrafikken kan vise til en økning på 11 prosent på tre år, mens biltrafikken på det samme vegnettet økte bare med tre prosent. Målet til Lund kommune er at enda flere reiser skal skje med sykkel istedenfor med bil. Og man er kommet langt på veg mot å nå det ambisiøse målet, ifølge ingeniør David Edman ved den tekniske forvaltningen i Lund kommune.
Også bakker
Flatt terreng og lite bruk av sykkelgiret i Lund? Nåja, byen ligger i en slak skråning, med 80 meters høydeforskjell fra nedre bydel i sør til toppen i nord. Men klimaet er bra, og de fleste er helårssyklister, selv om også Skåne har noen vinterdager med slaps og is. Men Lundboerne elsker å sykle. Og de gjør det altså til gangs.


Prioritert. Gjennom gamlebyen har man også prioritert syklende i bilfrie gater. Nedfelte sykkelsymboler i brosteinsdekket viser også her tofeltsgate for syklister i midten, mens fotgjengerne går på yttersiden mot butikkvinduene og inngangsdørene til sentrumsbygningene.







