Sykkelbarometer og 20 nye tellestasjoner retter oppmerksomheten mot sykkeltrafikken. Foto: Bjørn Iuell På pendlerruter for syklister er vikeplikten "snudd", slik at bilene må vente på syklistene i kryss. Dette krever god merking. Foto: Tove Heimdal.

Halvparten av de nye turene stammer fra bilister som frivillig har skiftet transportmiddel. I løpet av prosjektets 4 år har Odenserne syklet 25.000 ekstra sykkelturer hver dag. I tillegg er det beregnet at borgerne har vunnet 2131 flere leveår fordi de sykler mer. Prosjektets mål om å øke syklingen med 20 % og samtidig redusere antall ulykker med 20 % er nådd, ifølge evalueringer av prosjektet.

Mange prosjekter
Hensikten med prosjektet var å samle erfaringer ett sted i Danmark, nærmest lage et sykkellaboratorium. Budsjettet på 20 mill kr ble skaffet til veie ved tilskudd fra Trafikkministeriet og Vejdirektoratet. Prosjektet har omfattet både fysiske forbedringer, regelendringer og ulike kampanjepregede tiltak. Til forskjell fra situasjonen i Norge var den fysiske infrastrukturen i utgangspunktet god, og pengene er i stor grad brukt til mindre forbedringer. Et hovedmål var å få flere til å sykle litt oftere.

I alt over 50 ulike prosjekter ble gjennomført med varierende resultater. Prosjektleder Troels Andersen har arbeidet med sykkelsatsingen på heltid, bistått av kommunens øvrige organisasjon og konsulenter på kommunikasjon.

Tradisjonell viten om fysisk utforming og trafikksikkerhet var i utgangspunktet relativt god, men prosjektet fant at det manglet nye initiativ innen:
• Syklistenes fremkommelighet
• Bedre og mer sikker sykkelparkering
• Imagehevende aktiviteter
• Aksjonspregede aktiviteter rettet mot barn
og voksne
• Fokus på drift og vedlikeholdsstandard
• Fokus på syklistenes trafikale adferd

Bedre fremkommelighet i kryss
Fremkommeligheten er forbedret i lyskryss og andre gatekryss. Til sammen 20 lysregulerte kryss er bygget om slik man kan sykle til høyre utenom krysset uten å vente på rødt. Dette gir økt trygghet og fremkommelighet. I mange kryss er det laget en markert sykkelboks slik at syklistene stiller seg foran bilene og er dermed godt synlige når trafikklyset skifter til grønt.

I fem av byens lysregulerte T-kryss er det blitt tillatt å sykle rett fram på rødt for å gi syklistene bedre fremkommelighet. Syklistene har likevel
vikeplikt for gående eller for syklende som svinger inn fra venstre. Mange som syklet på rødt før det ble tillatt, kan nå gjøre det med god samvittighet. Sikkerheten i vanlige vikepliktskryss er forsøkt forbedret med egen oppmerking. Stibommer krever ofte at syklistene går av sykkelen for å komme gjennom. En del av disse er fjernet og alternativer som fartshumper og oppmerking er forsøkt i stedet, med godt resultat.

På en hovedpendler-rute for syklister er vikeplikten snudd, og det er det etablert grønn bølge for syklistene. Tidsgevinstene er små, men fremkommelighetsforbedringen oppleves som høy. Driftstandarden er økt og det er laget bedre sykkelparkering med ny tidsmessig design og tyverisikring.

Det er ikke tillatt å sykle å gågater i Danmark. I Odense tillates dette utenom butikkenes åpningstider. Ordningen er populær. Sykkelstiene har fått ny oppmerkning og ny skiltdesign.

Kampanjepregete aktiviteter
Kunnskap om kampanjepregete aktiviteter for å fremme sykling var lav, og det ble utviklet en bred vifte med tiltak med hovedkategorier som
barn, voksne eller trafikksikkerhet.

Barnekampanjene fokuserte mot å nå barn på deres egne premisser. Kampanjer rettet mot voksne har vært svært varierte og fantasifulle. De voksne har fått tilbud om foldesykler til bruk i «park and cycle», firmasykler til hjemmesykepleien med mer. Premiering har vært brukt aktivt. Syklende politi og sykkeltaxi har bidratt til å heve syklingens image. Sykkelbyen og sykkelkampanjene har fått meget stor oppmerksomhet i pressen og det har vært en vedvarende oppfordring til å sykle litt oftere.

Kampanjene har vært rettet mot å få flere til å være oppmerksom på at det er lett å velge sykkelen, ikke bare at det er sunt. Rollen som syklist er noe mange er stolte over å bli identifisert med.

Syklistene har også fått egen hjemmeside på internett og interaktivt sykkelkart.

Sykkelbarometer og 20 nye tellestasjoner retter oppmerksomheten mot sykkeltrafikken, og gir data om reisevaner.

Hva sier Odenserne selv?
Evalueringen i etterkant viser at over halvparten kjente til sykkelby-prosjektet og det var størst interesse for forbedringer av fremkommeligheten i lyskryss, bedre driftsstandard på sykkelrutene og bedre sykkelparkeringsforhold. 82 % vurderer Odense som en god by å være syklist i, og den oppfatningen økte utover i prosjektperioden.

Flere syklister
Sykkeltrafikken har steget med 20 % de årene prosjektet har vart. Dette har skjedd til tross for generelle endringer i transportvaner heller skulle tilsi det motsatte, og det må antas at den positive endringen skyldes prosjektet. Økningen var størst de første årene og har deretter stabilisert seg. Det må antas at de nye transportvanene er varige endringer. Økningen i sykkelbruk skyldes overgang fra privatbil og kollektivtrafikk.

Bedre sikkerhet
Antall personskadeulykker blant syklister i uhell med flere parter involvert, har falt med 20 % fra basisårene 1996-97 til året 2002. Dette er i tråd med den generelle utviklingen, men sett i forhold til at sykkeltrafikken har økt betydelig sammenlignet med andre danske byer, har risikoen ved å sykle falt mer i Odense enn i andre større danske byer.

5 måneder lengre levetid
Økt sykling har gitt positive helseeffekter på grunn av den økte fysiske aktiviteten. Odenserne har økt sine leveår med 2131 år, det tilsvarer at hver mannlig Odenser lever 5 måneder lenger. Mindre sykefravær har gitt 33 mill kr i innsparinger på helsebudsjettet, og dette er betydelig mer enn innsatsen på 20 mill kr. Det er særlig voksne menn som ha begynt å sykle mer. Målene med prosjektet er innfridd til fulle.

Referanse
Evaluering av Odense - Danmarks Nationale cykelby. http://www.cykelby.dk under mål og resultater.